Oljedirektoratet har kontor i Harstad i tillegg til hovedkontoret i Stavanger. Etableringen av eget kontor i Harstad ble vedtatt i 1980 fordi man ventet en del aktivitet i nord. Oljedirektør Ingrid Sølvberg skriver om utviklingen i denne kronikken, publisert i Stavanger Aftenblad og på Oljedirektoratets nettsider.
Foto: Oljedirektør Ingrid Sølvberg mellom to tidligere oljedirektører, Gunnar Berge og Bente Nyland. Foto: Arne Bjørøen/ Oljedirektoratet
Dette er en forkortet versjon. Kronikken i sin helhet kan du lese på Oljedirektoratets nettsider.
Flere spør om petroleumsnæringen har livets rett i framtiden. Er petroleum nødvendig for å dekke verdens energibehov de neste 50-100 årene? Jeg er sikker på at svaret er ja – i kombinasjon med andre framvoksende energinæringer.
Da vi bikket inn i 2022 – og de fleste så fram til en snarlig normalisering av samfunnet etter to år med pandemi – invaderte Russland Ukraina, og det ble krig i Europa. De raske endringene i omgivelsene viser igjen hvor viktig det er å ha robuste og langsiktige strategier. Oljeprisen har på kort tid gått fra dype daler til høye topper. I fjor sommer ble det sagt at norsk gass i Europa var under press. Nå kan vi ikke levere nok.
I verdensklasse
Oljedirektoratet har til nå bidratt til å gjøre norsk petroleumsnæring så god som mulig – kanskje den beste i verden – til det beste for fellesskapet. Vi har lagt til rette for god sameksistens mellom petroleum og fiskeri, bidratt til at klimagassutslippene per produsert enhet er blant de laveste i verden og utfordret næringen på en måte som har bidratt til at vi har et verdensledende teknologimiljø.
Vi har også gjort et imponerende arbeid med å samle inn, forvalte og gjøre tilgjengelig data om norsk sokkel. Det begynte med fysiske prøver, papirlogger og taperuller. I dag lagrer vi rundt 13 petabyte (!) med data i systemene vi administrerer. Og vi har en Geobank hvor det ligger rundt 160 kilometer med kjernemateriale fra brønner som er boret på norsk sokkel.
Denne dataforvaltningen har gjort Norge internasjonalt anerkjent. Og den har fremmet norsk sokkels konkurransekraft ved å bidra til åpenhet, tillit og samhandling mellom ulike interessenter.
Det er all mulig grunn til å se tilbake på de 50 årene som har gått, hvor de har tatt oss, og reflektere over hvordan erfaringene kan gjøre oss best mulig rustet for det som ligger foran oss.
Vi har lært av andre, og utviklet vårt eget. Etter hvert har vi delt vår egen kunnskap og erfaring med andre – også med andre ressursrike lands myndigheter for å bidra til reduksjon av fattigdom gjennom en forsvarlig forvaltning.
Mineralressurser
Steg for steg har vi bidratt til å utvikle norsk sokkel – sakte har vi bevegd oss nordover. Vi har vist at vi kan forvalte havområdene på en forsvarlig måte, og bidratt til å bygge en unik infrastruktur som i dag er fundamentet for konkurransedyktige leveranser av norsk olje og gass. Og vi har bidratt til at norsk kontinentalsokkel er blitt betydelig utvidet.
Norge var et av de første landene i verden som gjennom FN fikk fastsatt sokkelens nye yttergrenser i 2009. Nå har vi begynt å kartlegge dette nye området for å anslå hvor store mineralressurser vi råder over innenfor norske territorialgrenser.
Hvis vi retter blikket framover mot 50 nye år, så legger jeg til grunn at vi skal fortsette å lete etter og produsere lønnsom olje og gass. Omtrent halvparten av det vi anslår fins av olje- og gassressurser på norsk sokkel er produsert til nå. Så gjenstår det å se hvor mye som KAN bli produsert av det som er igjen – og selvsagt også hvor mye Norge VIL produsere.
Samtidig ser vi en økende interesse for å bygge nye verdikjeder og bruke norsk sokkel som permanent lager for karbondioksid (CO2). Vi ser stor vilje til å utvikle en næring for kraftproduksjon fra havvind. Og vi er i ferd med å opparbeide oss førstehåndskunnskap om potensialet for å utvinne mineraler fra havbunnen, som kan bli en ny havnæring. Alle disse næringene skal dessuten leve side om side med fiskeriene utenfor kysten vår.
Skal fortsatt skape verdier
Petroleumsnæringen produserer energi verden trenger, samtidig som den bidrar til å ruste oss for framtiden ved å overføre erfaring og kompetanse til nye næringer. Oljedirektoratet skal fortsette med å bidra til at norsk petroleumsnæring blir så god som mulig, og skaper størst mulig verdier for fellesskapet. Samtidig skal vi gjøre vårt for å dele og utnytte data, erfaringer og kunnskap på en måte som gjør at nye næringer kan vokse fram på skuldrene av, og eksistere side ved side med, petroleumsnæringen.
Det har vært litt av en reise siden 14. juni 1972 – både på norsk sokkel, for norsk industri og arbeidsliv, og ikke minst for Norge som velferdsstat. Den norske forvaltningsmodellen har bidratt til et høyt sikkerhetsnivå og en enorm verdiskaping som har kommet hele det norske fellesskapet til gode. Når vi går framover må vi forvalte de samlede naturressursene på en måte som ivaretar et fortsatt høyt sikkerhetsnivå, god sameksistens mellom alle havnæringer og høyest mulig samlet verdiskaping.
Det er ingen selvfølge at vi er der vi er i dag. En stegvis utvikling, basert på deling av kunnskap og erfaring har bragt oss hit. Det motiverer og er noe vi skal ta med oss i fortsettelsen.
Dette er en forkortet versjon. Kronikken i sin helhet kan du lese på Oljedirektoratets nettsider.
