Folkemøte om Wisting  

Under overskriften “Er utbyggingen av oljefeltet Wisting riktig for Finnmark?” deltok Equinor, Naturvernforbundet, Greenpeace og Norske Samers Riksforbund (NSR) med innlegg. Debatten ble avrundet med spørsmål fra salen. Det var godt oppmøte fra lokale politikere, miljøorganisasjoner, næringsliv og media.  

Lokale ringvirkninger og omstilling av industrien 

Debatten dreide seg i stor grad om omfanget av lokale ringvirkninger og mulige risikofaktorer for et prosjekt i denne størrelsesorden nord i Barentshavet. Toril Røe Utvik, leder for nordområdenheten i Equinor, påpekte at klima, miljø og sikkerhet legger føringen for planleggingen av Wisting. Selskapet har gjort et grundig forarbeid med konsekvensutredningen og det er forventet større lokal verdiskapning fra Wisting enn fra Castberg-prosjektet.  Johan Castberg har allerede levert over estimatene som ble gitt i plan for utbygging og drift, og har bidratt med 2,5 milliarder i lokale ringvirkninger i Nord-Norge. 

- Vi må nå gjøre flere ting samtidig, ikke enten eller, sa Utvik. Samtidig som vi skal utvikle industrien innen havvind, nye verdikjeder basert på såkalt grønt og blått hydrogen og ammoniakk, samt karbonfangst og lagring, er det behov for energi fra olje og gass. Vi skal være en pådriver for å nå felles klimamål og vi som selskap har som ambisjon å være klimanøytral i 2050 også inkludert utslipp i forbindelse med sluttbruken av våre produkter. Utslippene fra Wisting vil være en del av dette klimaregnskapet. 

Greenpeace var opptatt av å kritisere Equinors arbeid med konsekvensutredningen. De mente at den lokale verdiskapningen ville bli for liten i forhold til omfanget av prosjektet. 

- Vi kjenner oss ikke igjen i det som presenteres her av Greenpeace, svarte Utvik, det er vanskelig å kommentere på tallene som presenteres fra Greenpeace da vi ikke har sett de underliggende analysene. Våre tall er estimerte antall årsverk i prosjektfase og driftsfase, og disse estimatene følges opp med faktiske målinger når man er over i prosjektfase og senere driftsfase. Det vi ser av estimatene fra andre utbygginger er at anslagene i planleggingsfasen er et godt utgangspunkt for de faktiske ringvirkningene som senere måles. Basert på dette føler vi oss trygge på at de anslagene som nå er gitt for Wisting er riktige. 

Konsekvensutredningen med alle høringsinnspill er tilgjengelige på Equinors nettsider. Det er første gang høringsinnspill legges ut tilgjengelig på denne måten.  

Elektrifisering og utbygging av kraftlinjen 

Direktør i Arctic Energy Partners Kjell Giæver utfordret panelet på viktigheten av lokale ringvirkninger, utbyggingen av kraftlinjen Skaidi – Hammerfest og hvor oljen til Europa skal komme fra om ikke fra Norge?  

- Kritikerne snakker om lite lokale ringvirkninger fra olje og gass-prosjekter. Det er bare å ta seg en gåtur i Hammerfest. Her ser dere synlige bevis på lokalsamfunn som forandres til det bedre, sa Giæver. Kraftlinjen skal brukes til flere ting, som blant annet å ta ned et av Norges største punktutslipp.  

Arctic Energy Partners har vært tydelig på at elektrifisering fra land bør være den valgte løsningen for Wisting. Naturvernforbundet var klare på at de ikke ønsker utbygging av verken 420-kraftlinjen Skaidi – Hammerfest, eller Wisting. Greenpeace har ikke tatt stilling til utbyggingen av kraftlinjen. 

Vidar Andersen fra NSR uttrykte stor skepsis til om utbygging av kraftlinjen og Wisting er forenelig med samiske interesser. Utbyggingen av kraftlinjen skal opp i Sametingets plenumsmøte 14. – 17. juni. 

Møtet var initiert av Naturvernforbundet og Greenpeace. Alle var enige om at det var verdifullt å møtes og viktig å fortsette med en åpen dialog. 

Bilde: Fra venstre Kjell Giæver, Torill Røe Utvik og Therese Hugstmyr Woie (Naturvernforbundet).