-Ja, jeg tilbringer store deler av livet hengende i en sele, ler Ole Vidar Andreassen.
Vi treffer han om bord i seilbåten som ligger fredelig og dupper i finværet i havna på hjemstedet Fauske. Han har akkurat satt føttene på dekk, minuttene før ble tilbrakt hengende oppe i masta et sted, for å sjekke at alt er i orden.
Sikkerhet først
For dette med sikkerhet, det ligger i beinmargen for sikringslederen som tilbringer to av seks uker «på en stålkloss ute i havet», som han uttrykker det. Etter 27 år på bakkenivå, nærmere bestemt som Widerøe-ansatt, tok han den politiske avgjørelsen det var å takke for seg da han etter omorganisering satt igjen med en følelse av å bli satt lite pris på. I dag jobber han med tilkomstteknikk, nærmere bestemt klatring med tau, med feste i strukturer der det er vanskelig tilkomst.
Bildet viser Ole Vidar i aksjon under en mekanisk jobb på Statfjord A.
- Min jobb som sikringsleder er å påse at arbeidslaget jobber så sikkert som mulig, sier Ole Vidar, som er ansatt i Beerenberg Services, og i år en del av de faste klatrelagene på Gullfaks C - plattformen.
Fra flammebom til føtter
Arbeidsdagen er mildt sagt variert. Fra å henge ytterst i flammebommen, på boretårnet, eller tilbringe arbeidsdagen langt nede i føttene, over 200 meter under havoverflaten.
- Det ligger mye spenning i sånt, sier han.
- Men de tøffe karene, de trenger vi ikke. De når sjelden opp til nivå tre og blir sikringsledere. Til det er jobben for utsatt, sier Ole Vidar, og karakteriserer ironisk nok seg selv som en «fisen kar».
Starter med redningen
- Vi starter alltid jobben med å planlegge redningen. Et tau ekstra her, en utgang der. Og når jeg er ute og flyr, kan jeg være den første som pakker vingen i hop og sier at dette, det er for mye vind for meg. Det er bedre å stå på bakken og ønske seg opp i lufta, enn motsatt.
Og da er vi inne på den andre og største delen av livet, nemlig fritiden du får når du jobber turnus.
Ole Vidar er opptatt av å fylle livet med opplevelser.
- Nylig fly jeg over den tiltenkte travbanen her på Fauske. Der så jeg at russen holdt til, det var dekke langbord, og de koste seg. Aller mest lyst hadde jeg til å lande, og si dem noen ord. Ikke om smittevern, det får de holde styr på selv. Men om det å prioritere opplevelser. Om ikke å være så opptatt av å samle på ting.
I alle elementer
Selv har han holdt på med fjellklatring både innlands og utenlands, han lander gjerne hos venner med sin paramotor for å ta en kaffekopp. Nå samler han timer, sånn at han skal kunne flyge tandem.
«Og ta med kjerringa», som han sier.
Eller som bildet viser: Lande hos venner på kaffebesøk. Livet blir ikke kjedelig av sånt. Likevel mener han at ekstremsport ikke er mer ekstremt enn du lager det sjøl.
-Jeg er vant til å jobbe etter Equinor sin A-standard. Den handler om oppgavens hva og hvordan, for å si det enkelt. Det tar jeg med meg inn i andre situasjoner i livet. I seilbåten, for eksempel.
Når de er to på tur, det vil si at kona Eli er med, er oppgavene alltid definert.
Ser ingen sluttdato
På tampen innrømmer han det, at det koster å holde seg i form til å drive med den slags, både på jobb og i fritiden. Bildet viser en typisk arbeidsoppgave: Inspeksjon ved havoverflaten.
- Men du kan sette deg heime å se på tv, på de som vil bli tynn eller gift eller rik, eller du kan holde deg aktiv.
Har definitivt valgt det siste alternativet. Derfor ser han ikke noe i veien for å henge i flammebommen i 10 år til. Og noen sluttdato for bransjen, det har han heller ikke tro på.
- Vi kommer til å jobbe jevnt og trutt med vedlikehold og utbedringer. Det blir ikke snakk om å stenge kranene i min tid, sier Ole Vidar Andreassen.
