Hvor kommer det neste store oljefunnet i Barentshavet?
I denne kronikken peker Kjell Giæver, direktør i Petro Arctic, på fire områder som mulige feltsentre for norsk olje- og gassproduksjon i nord.
Åtte år etter det siste store oljefunnet i Barentshavet, Wisting, er optimismen og innsatsen fortsatt betydelig fra flere oljeselskap. De tolker ny data, innhenter ny seismikk, tar i bruk ny teknologi og fortsetter med nye letebrønner. Troen på mer olje og gass i dette gigantiske havområdet er fortsatt sterkt til stede.
Det skal vi være glade for. Leting er startmotoren for all videre aktivitet, leting avstedkommer teknologiutvikling, og skaper store ringvirkninger for samfunn og næringsliv. For fremtidig verdiskaping og velferd er leteaktivitet avgjørende.
Fire feltsenter - og fire leteområder
Men på disse åtte årene har det ikke lyktes oljeselskapene å finne de millioner av fat som trengs for et nytt feltsenter, eller en ny plattform. Dette til tross for leting både i øst og i vest, langt nord, og helt sør mot grensen til Troms II.
For at et nytt olje- eller gassfunn skal være lønnsomt å bygge ut i Barentshavet, må det enten være et stort olje - eller gassfunn gjerne med over 300 millioner fat eller etter mindre funn, men da i tilknytning til allerede eksisterende infrastruktur.
I løpet av dette tiåret vil vi ha fire sentrale olje -og gass feltsenter i Barentshavet: Snøhvit, Goliat, Johan Castberg og Wisting. Dette vil medføre at oljeproduksjonen blir mangedoblet fra feltene i nord, og eventuelle fremtidige mindre funn vil lettere kunne bygges ut og skape ringvirkninger.
Fra Petro Arctic sitt ståsted ser vi fire områder i Barentshavet som aktuelle for nye store funn:
- Hoopområdet: Øst for Bjørnøya, cirka 300 kilometer nordvest for Hammerfest
- Nordkappbassenget: Ca 200 kilometer nord for Berlevåg
- Barentshavet nord: Hopenområdet, mellom Bjørnøya og Svalbard.
- Barentshavet nordøst: Grenseområdene mot Russland
Hoopområdet
Dette området befinner seg rundt Wistingfeltet som har oppstart i 2028. Kanskje vil området vest og nord for de funnene som allerede er gjort av OMV, være spesielt viktige som ytterlige ressurser til Wisting. Equinor avslutter i disse dager letebrønnen Shenzhou cirka 45 kilometer nordvest for Wisting-feltet
Nordkappbassenget
Sørøst for Hoopområdet ligger Nordkappbassenget som strekker seg som ei mer enn 300 kilometer lang øst - nordøstgående fordypning med en varierende bredde på mellom 30 og 80 kilometer. Det starter cirka 50 kilometer utenfor kysten av Nordkapp, og går østover helt til nordgrensen av dagens åpnede områder i Barentshavet.
Her har det tidligere vært gjort oljefunn, og et velfungerende petroleumssystem er dokumentert. Nå skal Lundin Energy ta i bruk den banebrytende seismikkteknologien «TopSeis» for å få en bedre bilder av undergrunnen enn det som finnes på eksisterende data. TopSeis sesimikk har virkelig snudd opp ned på gamle inngrodde sannheter hos geologene i alle selskapene. Med disse høyoppløselige bildene er det som å gå fra HD til 4K, og sannsynligheten blir derfor langt høyere for å kunne avdekke områdets hemmeligheter. Kanskje ligger det neste store olje- eller gassfunnet her på flanken av noen enorme saltstokker.
Barentshavet nord
Ifølge Oljedirektoratet har dette området som enda ikke er åpnet for olje- og gassvirksomhet, det største uoppdagede ressurspotensialet på norsk sokkel. Analysene viser at de forventet største oljefunnene i dette området har potensial til å komme blant de ti største på norsk sokkel. Fremtiden til norsk petroleumsaktivitet ligger altså sannsynligvis langt nord i Barentshavet, hvor det antas at opptil 40 prosent av de uoppdagede olje - og gassressursene til Norge befinner seg.
Det kan derfor komme til å spille en viktig rolle for å opprettholde en lønnsom petroleumsvirksomhet på norsk sokkel i lang tid framover. Dette gjelder både områdene mellom Bjørnøya og Svalbard, og de store grunne havområdene som grenser til Russland langt mot øst.
Muligheter i nord-øst
En viktig faktor i dette store og spennende området, men som ofte blir snakket lite om, er hva våre naboer Russland gjør. Vi vet at det er tildelt store lisenser på russisk side, helt mot grenselinja, også langt nord for det som er åpnet for virksomhet på norsk side. Økt leteaktivitet og ett eller flere russiske olje- eller gassfunn på grensen til Norge i Barentshavet vil bli en av Norges viktigste utenrikspolitiske saker på mange områder. Suverenitet, eierskap til energiressurser, klima og miljø, beredskap og ikke minst en del av geopolitikken i det store globale bildet.
Det vil være nesten utenkelig at den store bjørnen i øst har aktivitet i dette området uten at Norge gjør det samme på vår side av grensen.
Sterk fremtidstro
Leting etter olje og gass har tilført det norske samfunnet store verdier de siste 50 årene. Det som i dag er Barentshavet var for over 220 millioner år siden et gigantisk elvedelta med utspring helt fra Uralfjellene i Russland. Store deler av sokkelen var en stor tidevannsflate med strender, laguner og øyer hvor det ble tilført store mengder organiske materiale fra planter og alger til små dyr. Så ble dette dekket av sandavsetninger og gjørme og begravde det organiske materialet før det rakk å råtne. Disse avsetningene nådde et dyp langt nede under havbunnen hvor høy nok temperatur og trykk gav gode forhold for utvikling av hydrokarboner, eller olje og gass.
Resultatet av leting i dette gigantiske, forhistoriske elvedeltaet i nord vil ha stor betydning for utvikling av næringsliv og samfunn, ikke bare i nord, men i hele vårt land.
Petro Arctic følger derfor tett på fremtidig letevirksomhet i Hoopområdet, Nordkappbassenget og Barentshavet Nord og Nord-øst. Og vi gjør det med sterk tro på mer olje og gass i dette gigantiske havområdet.