Skremmer på feil grunnlag
Av alle de 1100 letebrønnene på norsk sokkel siden 1966, har vi ikke hatt et eneste utslipp som har nådd land, sier direktør Kjell Giæver i Petro Arctic
Belona og Natur & Ungdom har satt i gang en skremmekampanje for å stanse en letebrønn sør-vest for Bodø. De skremmer på feil grunnlag, mener direktør i Petro Arctic, Kjell Giæver.
I Norge har vi myndigheter som setter strenge krav, både gjennom Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet til all oljeaktivitet. Vi har ei oljenæring som er ansvarlig og vi har ulike sikkerhetsbarrierer mot utslipp i verdensklasse. Av alle de 1100 letebrønnene på norsk sokkel siden 1966, har vi ikke hatt et eneste utslipp som har nådd land.
Den planlagte brønnen ligger i et område som åpent for petroleumsaktivitet, og hvor det siden 1993 er boret flere brønner. Selve brønnlokasjonen er rundt 150 kilometer sør-vest av Bodø, 50 kilometer fra Træna og rundt 75 kilometer fra Røst. Myndighetene har bestemt at det bare kan bores i tider på året når fisken ikke gyter, det er få sjøfugl i området og fiskeriaktiviteten er liten.
─ Selve brønnen ligger helt sør i blokken, rundt ni kilometer fra Trænarevet. Rundt brønnlokasjonen finnes det ikke koraller, og Wintershall Dea har brukt store ressurser på å ha så lavt miljøfotavtrykk som mulig, forklarer Giæver.
Det tyske oljeselskapet Wintershall Dea har med stort miljøfokus i over 30 år utvunnet olje fra Tysklands største oljefelt, Mittelplate, som ligger i nasjonalparken Vadehavet. Dette området på den tyske Nordsjøkysten er også en del av UNESCO`verdensarv. Nasjonalparken er hjem til nesten 4000 arter, hvor av 250 ikke finnes andre steder i verden. Opptil 12 millioner trekkfugler bruker parken hvert år som rasteplass, da denne er rik på blåskjell, snegler, reker og lignede arter.
─ Dette styrker vår tillit til nettopp Wintershall Dea. At vi i Norge har myndigheter som setter strenge krav, både gjennom Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet, er også med på å sikre at driften vil være ansvarlig. Av alle de 1100 letebrønnene på norsk sokkel siden 1966, har vi ikke hatt et eneste utslipp som har nådd land. Vi har verdens beste oljevern, med høy oppmerksomhet på å unngå utslipp, og en næring og myndigheter som gjør det den kan for å unngå at noe slikt skal skje. Ingen er interessert i en utblåsning eller et utslipp, forsikrer Kjell Giæver.
Han mener at det tyske selskapet Wintershall Deas fortjener honnør for sitt informasjonsarbeid og sin planlagte gjennomføring av denne letebrønnen.
─ Lokale myndigheter og andre interessenter i hele området har fått god informasjon, og de forbyggende og operasjonelle tiltak som er iverksatt for å hindre eventuelle klima og miljøpåvirkninger er i verdensklasse, sier avslutter Kjell Giæver.
Dette er en av de mest spennende og lovende brønnen på norsk sokkel i år, et funn her kan være det neste store feltsenteret på norsk sokkel, sier direktør i Petro Arctic, Kjell Giæver.
Wintershall Deas brønn Toutatis vest for Bodø er en av få letebrønner i Norge som kan utløse en større «stand alone» feltutbygging.
─ Et stort oljefunn her vil gi betydelig ringvirkninger for hele leverandørindustrien, og være en boost for samfunn og næringsaktiviteten i Nord-Norge, sier Giæver.
Base og industrimiljøet på Helgelandskysten som også er involvert i denne letebrønnen har i den senere tid opplevd økning i oppdrag, spesielt knyttet til Johan Castberg, Ærfugl og flere andre satellittutbygginger nord. Giæver mener helt klart at vi nå trenger flere oljefunn i Nord Norge, slik at vi sammen med øvrige næringer kan styrke leverandørindustrien og sikre arbeidsplasser i industrien.