Alida Domaas, nestleder Industri Energi Ung, og Kristiane Mauno Krystad, Arctic Energy Partners. Foto: Egil Brandsøy/ Marthe Nyvoll
Debattinnlegg av Kristiane M. Krystad, Arctic Energy Partners, og Alida Johanne Domaas, nestleder Industri Energi Ung.
Debattinnlegget ble først publisert på nordnorskdebatt.no 17. mai 2023.
Hva har selskaper som Aker BP, Aibel og Equinor til felles?
Foruten at de er verdensledende innenfor sine fagfelt og bidrar til store summer til statskassen hvert eneste år, har de også et mangfold av arbeidstakere. Ikke nok med at disse selskapene har produksjon i over et tjuetalls land, men de har også en mangfoldig arbeidsstokk i Norge. Av de 130 nyutdannede Equinor ansatte i 2022 representerte disse 32 nasjonaliteter.
Vi er bekymret for hvordan innføringen av skolepenger for internasjonale studenter vil påvirke en landsdel som allerede er hardt presset på folk og kompetanse. Forslaget vil gjøre det vanskeligere å rekruttere til Nord-Norge, hvor vi allerede sliter med høye flypriser, manglende infrastruktur, og fraflytting. Innføring av skolepenger for internasjonale studenter er et tiltak mot utvikling i nord.
Som ph.d.-student ved UiT- Norges arktiske universitet Larry fra Ghana sa på Arctic Frontiers tidligere i år:
- Hvorfor skal vi velge å studere i Norge, og tilogmed Nord-Norge, hvis vi må betale like mye som å studiere i mer anerkjente engelske studieland?
Dette er verdifulle ressurser for Nord-Norge
Studentene som vil rammes av tiltaket er verdifulle ressurser som bidrar til å gi akademia i Nord-Norge ny kunnskap og perspektiver om verden. Samtidig er de en viktig ressurs for arbeidslivet. Mange studenter kommer hit med en lavere grad fra utlandet og fullfører en høyere grad i Norge. Med denne sammensatte kompetansen er de en viktig bidragsyter til kompetanseløft og nytekning. Selv om vi ofte tenker at vi er best i Norge, har verden et mangfold av kunnskap å by på. Kanskje er det akkurat kunnskap fra et land utenfor Europa som skal bidra til å kutte utslippene i norsk industri?
Studentene ønsker å bli
En undersøkelse blant internasjonale studenter i Norge i 2019 viser at en fjerdedel av studentene peker på muligheten for å arbeide i Norge etter endt utdanning som en av grunnene til at de ønsker å studere her.
Dette er ressurser vi ikke kan la gå tapt ved at regjeringen innfører skolepenger. Tall publisert i Khrono viser at studieavgifta for internasjonale studenter kan bli nær 1 million kroner for de dyreste toårige masterutdanningene. Realfag og teknologifag vil ha en pris på nærmere 250.000 per studieår. 500.000 kr for en mastergrad, i tillegg til kostnadene det er med å oppholde seg i Norge, er ikke mange forunt. Dette kommer på toppen av at det allerede stilles økonomiske krav til studenter som kommer utenfor EØS.
Vi trenger disse studentene
Vi trenger flere folk i Nord-Norge, og vi trenger mer kompetanse. Spesielt i møte med omstillingen som industrien står ovenfor. Vi må kutte utslipp, tenke nytt og samtidig bidra til verdiskapning. Dette er ikke en liten oppgave, men hvis vi setter oss sammen og bruker kunnskap og kompetanse fra alle verdens hjørner er det mulig å få til.
Men da må vi ikke kaste bort mulighetene internasjonale studenter gir oss. Forslaget om studieavgift skal opp i utdanningskomiteen i Stortinget 6.juni, og vi håper Arbeiderpartiet og Senterpartiet tenker lengre enn å kutte kostnader i et budsjett.
Kunnskap er verdiskaping, og er ikke noe en kan prissette.
