Arrangementet i Tromsø samlet 50 deltakere fra leverandørindustrien, universitetet, offentlig sektor og virkemiddelsapparatet.
LINNGE-prosjektet er støttet med midler fra Troms og Finnmark fylkeskommune gjennom Arktis 2030- ordningen, og fylkesråd for næring, plan og miljø Karin Eriksen åpnet arrangementet. I fylkeskommunen jobbes det med en regional klimaplan, som etter planen skal opp i juni-møtet.
- Det vil komme flere krav til rapportering på bærekraft, også innen offentlige anskaffelser, sa Eriksen, som oppfordret flere til å søke på Arktis 2030- midlene.
Se bilder fra arrangementet nederst i saken!
Fylkeskommunen har flere satsninger innen klima og miljø, blant annet prosjekt for leverandørutvikling til Forsvaret, og Klimapartnerne. Troms og Finnmark fylkeskommune er også den eneste fylkeskommunen i Norge med egen hydrogenstrategi.
Nødvendig å styrke Nord-Norge
Pådriver i leverandørutviklingsprogrammet LUP, Anita Skog, innledet med å uttrykke uro over manglende kunnskap blant bedriftene i Nord-Norge.
- Vi har lite oversikt, innsikt og kunnskap om EU, og hvordan EU påvirker oss, sa Skog. Vi i Nord-Norge er tregest på omstilling og innovasjon. Vi må bli smartere og utnytte ressursene våre bedre.
Samtidig understreket Skog at hun har stor tro på potensialt, og kraften som ligger i menneskene her i nord.
- Vi er alle innovasjonspådrivere. Vi har klart oss og funnet løsninger før, og det skal vi gjøre igjen.
Økt inflasjon, høye renter, negativ utvikling innen utdanning, helse og infrastruktur er det som preger verden samtidig som omstillingen skyter fart. Kun 2,4 % av norsk økonomi er sirkulær, og nordmenn må ned fra 30 + tonn i forbruk til bare 6 tonn. Bærekraft implementeres også i lovverket, og noen land har allerede forbudt feil bruk av ord som bærekraft, miljø og grønt.
Mer watt og mer nett
Jan- Gunnar Winter, direktør Senter for hav og Arktis, konstaterte at vi trenger mer watt og mer nett i Nord-Norge, og havvind er en viktig del av dette. Winther har solid erfaring fra nasjonalt og internasjonalt klima- og miljøarbeid, bl.a. som bidragsyter til FNs klimapanel IPCC, medlem av Verdens økonomiske forum (WEC) Friends of Ocean Action, og tidligere leder av Norsk Polarinstitutt.
Han siterte næringsminister Jan Christian Vestre som var tydelig under forrige Agenda Nord-Norge om at vi må få leverandørindustri knyttet til havvind også i nord. En av utfordringen er at infrastruktur som vei, bane, skip og kjøl har blitt forsømt. Winther brukte kinesisk filosofi for å illustrere situasjonen.
- I Kina ruller staten ut infrastruktur før det kommer behov. Når infrastrukturen er der, ses mulighetene og behovet. Det er motsatt her.
Erfaring fra bedriftene
Mo Industripark, Energiklyngen Nord, Haplast og Maritim Sveiserservice fortalte alle om hvordan de har jobbet bærekraftig i sine bedrifter og organisasjoner. Jan Gabor fra Mo Industripark fortalte at de har vært gode å benytte seg av virkemiddelsapparatet. De har også jobbet godt med sin bærekraftsstrategi.
- Denne kick-offen er leverandørutvikling i seg selv, sa Ane-Marthe Sani, daglig leder Energiklyngen Nord.
Energiklyngen Nord har jobbet mye med mulighetene som ligger på Grøtsund i Tromsø. Grøtsund vil også bli viktig inn i LINNGE-prosjektet sa Sani. Flestepartene av bedriftene i Nord-Norge er små og mellomstore bedrifter (SMB) med små administrasjoner. For at disse er bedriftsnettverk veldig viktig, samt effektivisering av kompetanseheving og markedsarbeid. Profesjonell klyngeledelse er en suksessfaktor her, fortalte Sani.
I Lyngen driver Haplast som rørprodusent med fokus på resirkulerbart materiale. Haplast har brukt mye tid og ressuser på å skifte utstyr til mer energibesparende maskiner. Plast er i teorien 100% resirkulerbart, men kan bli dårligere på grunn av kvaliteten på annet utstyr. Fram mot 2040 skal det investeres millioner i vann og avløp i Nord-Norge.
- Den største utfordringen er fortsatt at det er pris som gjelder. Folk er ikke villige til å betale, sa Dan Nordheim fra Haplast. Vi må få markedet til å betale for bærekraft. Det handler om kultur - bærekraft må inn i ryggmargen til folk.
Maritim Sveiserservice fra Tromsø er en typisk SMB-bedrift. Gjennom godt arbeid og fokus på bærekraft både innad i organisasjonen og utad, har de lyktes med å bli direkte leverandør til Equinor. Daglig leder Roar Karlsen pekte på at terminologien innen bærekraft er definert av akademia, og dermed kan det være vanskelig for bedriftene å forstå hva det dreier seg om.
- En sykepleier kan ikke språket til en rørlegger, og en rørlegger kan ikke språket til en sykepleier, sa Karlsen for å illustrere poenget sitt.
Godt fornøyd prosjektgruppe
Prosjektleder i LINNGE Magnus Mæland fra Orinor var godt fornøyd med samlingen, og synes det kom opp mange viktige utfordringer for bedrifter som skal omstille seg.
- Samlingen viste at det er mye vi ikke vet, at det er en jungel av både kunnskap og krav som allerede eksisterer og kommer i fremtiden, sier Mæland. Det er helt tydelig at vi må jobbe hardere sammen i leverandørindustrien for å vinne de store prosjektene i dag og i fremtiden. Det viktigste jeg tar med meg er at dette er komplisert, og at prosjektets jobb er å gjøre det enklere for leverandørene.
Prosjekteier fra Arctic Energy Partners Nina K. Jonassen var også fornøyd med fulltegnet kick-off med deltakere fra alle de nordnorske regionen og en bred rekke aktører.
- Vi takker våre medlemsbedrifter som tok turen til Tromsø, sier Jonassen. Det var også gledelig at flere studenter fra Energi, klima og miljø-studiet på universitetet tok turen. Det skapte en god dynamikk, og vi fikk gode samtaler.
Prosjektgruppen jobber nå videre med å følge opp de forskjellige arbeidspakkene i prosjektet. Prosjektet har en ramme på 2 år med åtte arbeidspakker, som omhandler blant annet kompetansebehov blant leverandørene, utdanningstilbud på VGS og innen høyere utdanning, og case-studier.
- Det kom mange gode innspill på kick-off i Tromsø, sier Jonassen. Disse tar vi nå med oss i det videre arbeidet, og vi håper å få til flere fysiske samlinger samt webinarer. Kompetanse og kunnskap er en nøkkel for å lykkes. Dette prosjektet startet ikke en dag for tidlig.
