Vi tar eierskap til egen fremtid i Nord-Norge

Kronikk av Kristiane Mauno Krystad, kommunikasjonsleder Arctic Energy Partners og prosjektleder for Ung i nord

Kronikken ble først publisert på nordnorskdebatt.no. 

På den andre siden er det nettopp at vi lever det gode liv i nord, ett litt eksklusivt liv, som gjør at jeg og mange andre unge har valgt å flytte tilbake. Dette skulle jeg snakket om i møte med statsministeren denne uken i Tromsø. Dessverre satte været en stopper for det.

Det er mange som vil bo i nord

Nettopp været ble trukket fram som årsak til at folk ikke ville bosettes seg i nord ifølge forskere ved Nord universitet.

Vi kan ikke gjøre så mye med verken været eller værsyke mennesker. Det er heller ikke hos disse menneskene vi skal legge inn støtet for å få til Nord-Norge.

Jeg tror det er mange som vil bo i Nord-Norge – de bare vet det ikke enda. Nord-Norge har et rikt kultur- og uteliv, masse digg mat og drikke, nabolag med folk fra hele verden, og nydelig natur. Og alt dette kan vi nyte uten mas om ventelister, kø og trangt om plassen.

Det finnes mennesker som ser på vær og vind som opplevelser heller enn hindringer. Folk som vil stå mest mulig på ski og gå topptur i midnattsola, og folk som kanskje ikke er så opptatt av å være ute, men som elsker livet inne foran peisen med godt selskap og gode historier. Det er de som ønsker å benytte seg av alle disse tilbudene vi må ut å finne.

Skulle ikke bo i Nord-Norge

Jeg var en av de som absolutt ikke skulle bo i Nord-Norge, og i hvert fall ikke i Hammerfest der jeg kommer fra. Fremtiden her føltes mørk og kjedelig, uten muligheter.

Nå bor jeg i Hammerfest på femte året, og har fått drømmejobben med å jobbe for hele Nord-Norge gjennom «Ung i nord»-prosjektet som Jonas Gahr Støre skulle få høre om.

Det var nettopp lignende prosjekter og tiltak som «Ung i nord», som gjorde at jeg åpnet øynene for hvilke muligheter som faktisk er her i nord. Etter hvert som jeg reiste hjem så jeg at det ikke var så mørkt og kjedelig, men fargerikt og spennende å leve her.

Jeg fikk delta på møteplasser som Barentshavkonferanse, jeg fikk representere nord ved å være Hammerfest-ambassadør, jeg fikk være med i samtalene, og jeg ble lyttet til. Det lokale næringslivet inkluderte meg og satset på meg.

De unge må opp på scenen

Det nytter ikke å snakke om rekruttering og tilflytting hvis de som er i målgruppen ikke er med i samtalen. Hvor mange konferanser og seminarer har ikke omhandlet rekruttering av unge, uten at noen av de unge som vi vil rekruttere – verken er i salen eller på scenen?

Vi må løfte de unge inn på konferansene, opp på scenen og inn i samtalene. Vi må prioritere å bruke ressurser på å inkludere unge i nord og unge som ønsker å bo i nord, og kanskje bruke mindre ressurser på konsulentbyrå med adresse St. Olavsplass i Oslo.

Utvikle, ikke avvikle Nord-Norge
Det er dette «Ung i nord» handler om. Vi jobber for å gi unge engasjerte mennesker en plattform for å møtes, prate sammen og lyttes til. Hvis vi mener alvor med å utvikle og ikke avvikle Nord-Norge, må vi inkludere de som skal leve her i fremtiden.

Vi må inkludere de i samtalene om fremtiden.

Vi må inkludere dem når vi legger strategier for fremtiden, og når vi tar beslutninger som vil påvirke hvordan det er å leve her fremtiden.

Dette er å ta eierskap til egen fremtid i Nord-Norge.

Vi håper at når Norge i fremtiden får sin første statsminister fra Nord-Norge (i moderne tid), så har denne personen blitt løftet fram, satset på og inkludert av næringslivet når hen var ung i nord.