Høring av strategisk konsekvensutredning for havvindområder

Hammerfest 1.10.2025

Mer info:

Regjeringa sender strategisk konsekvensutgreiing for havvind på høyring

Arctic Energy Partners viser til NVEs del 2 av den strategiske konsekvensutredningen for
havvind, publisert juni 2025. Vi ønsker med dette å gi våre innspill til vurderingene av områdene utenfor Nord-Norge. Som tett samarbeidspartner med Ocean Cluster Helgeland (OCH), vil vi vise til OCHs høringsinnspill for utfyllende informasjon spesifikt for området Nordvest A.

Dette høringsinnspillet fra Arctic Energy Partners tar med seg noen nøkkelmomenter derfra, samt et utvidet fokus på hele Nord-Norge og havvind utenfor kysten i nord.

Arctic Energy Partners er leverandørnettverket for energivirksomheten i nord. Nettverket
samarbeider med næringsliv, energi-, olje- og gass-selskaper, samfunnsaktører og andre som
har energifeltet som marked og interesse. Målet er å skape vekst og verdier for våre medlemmer og samfunn i nord.

1. Innledning og bakgrunn

For Nord-Norge er tilgang på fornybar kraft avgjørende for videre utvikling av industri og
samfunn, ved å sikre fremtidig verdiskaping, sysselsetting og grønn omstilling. Arctic Energy
Partners medlemmer har store ambisjoner for at regionen skal ta del i havvindindustrien.
Forutsigbarhet, kunnskapsinnhenting, industriell utvikling, kraftbalanse og sameksistens
mellom havnæringer må ligge til grunn for myndighetenes videre arbeid.
Arctic Energy Partners ser derfor med bekymring på hvordan nåværende områder i nord
vurderes i den strategiske konsekvensutredningen for vindkraft til havs i Norge.

2. Tekniske og økonomiske forhold

Kraftbalansen i Nord-Norge er under press. Prognoser viser at overskuddet i Nordland vil være betydelig redusert allerede i 2029, mens Troms og Finnmark kan få underskudd. Tilgang på rimelig og forutsigbar kraft er et av de viktigste konkurransefortrinnene for industrien i nord, og en forutsetning for videre vekst og omstilling. Utbygging av havvind vil kunne bidra til å avlaste kraftsituasjonen og styrke regionens konkurransekraft.

Nord-Norge har store variasjoner i vindressurser, og det er viktig å utnytte ulike områder for å
sikre best mulig produksjon og forsyningssikkerhet. Samspillet mellom havvind og vannkraft gir økt fleksibilitet og mulighet for å balansere kraftsystemet. I tillegg viser undersøkelser at
vindressurser til havs i nord og sør ikke korrelerer. Dette er et viktig sikkerhetspolitisk element, og styrker argumentet for å prioritere utbygging i nord.

3. Industriell betydning og ringvirkninger

Vi mener derfor det er viktig at hele Nord-Norge inkluderes i videre planlegging og utlysning av havvindområder. En ringvirkningsanalyse gjennomført av Kunnskapsparken Bodø i forbindelse med konsekvensutredning for havvindanlegget GoliatVIND utenfor Finnmark, viser at selv et havvindanlegg med kun fem turbiner kan gi vesentlige ringvirkninger i nord.

Analysen viser at prosjektet potensielt kan føre til sysselsetting av om lag 1000 årsverk nasjonalt i utbyggingsfasen. Av disse er det beregnet at rundt 170 årsverk vil være sysselsatt i Nord-Norge. I driftsfasen er det beregnet at prosjektet vil kunne bidra med 1300 årsverk totalt over 25 driftsår i Norge, hvorav omtrent halvparten regnes å være i Nord-Norge.
Dette viser at større kraftverk og flere turbiner potensielt vil gi betydelige ringvirkninger i Nord-Norge. Dette understøttes av Menon Economics analyse for Nordvest A: «En eventuell utbygging av Nordvest A vil utløse betydelige ringvirkninger i Nordland og Nord-Norge. Menon Economics har beregnet direkte og indirekte sysselsettings- og verdiskapingsmuligheter ved bygging og drift av en havvindpark på 500 MW, med ulike scenarier for leveranser fra lokal og regional industri. I både høy- og lav-scenariene kan lokale og regionale ringvirkninger i form av både sysselsetting og verdiskaping bli betydelige, med mellom 1780 og 2250 arbeidsplasser i regionen knyttet til utbygging og drift.» https://menon.no/nyheter/havvind-pa-helgeland/

Leverandørindustrien til havvind er allerede godt i gang i Norge, men erfaring fra eksempelvis petroleumsindustrien tilsier at geografisk nærhet til prosjektene likevel er viktig for etablering av leverandørindustri. Prosjekter også i de nordligste fylkene er derfor viktige dersom Nord-Norge skal ta del i å bygge opp en verdikjede til havvind. Ettersom at kun tre av de 18 områdene ligger i Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark), vil vi fremheve viktigheten av å prioritere videre utredning og utlysning av disse områdene.

4. Områder i Nord-Norge

Det er viktig å understreke at de områdene som er utredet for havvind ofte er langt større enn det faktiske arealet som til slutt vil bli utbygd. Kartene kan derfor virke misvisende, ettersom det ofte finnes mindre delområder med minimal påvirkning innenfor de større, utredede områdene – og disse kan likevel romme betydelige havvindanlegg. Dette bør tas med i videre vurderinger og planlegging. For de to gjenværende områdene i Finnmark (Nordavind C og D), har NVE vurdert dem som teknisk krevende på grunn av avstanden fra land. Det bør derfor vurderes om mindre områder nærmere land kan realiseres uten store miljømessige eller sameksistensmessige utfordringer. Å prioritere slike vurderinger vil kunne åpne for utvikling av havvind også i Nord-Norge, ikke bare i sør.

Et alternativ er å vurdere prosjekter av mindre størrelse i områder med høyere antatte
konsekvenser. I tillegg bør det vurderes om det finnes nye, mindre områder, som kan være mer aktuelle for havvind i Troms og Finnmark. Pilotprosjektet GoliatVIND er et eksempel, der både industri og leverandører kan få verdifull erfaring til å bygge kompetanse og teknologi, samt erfaring med miljøkonsekvenser og sameksistensutfordringer.

5. Miljø, fiskeri og sameksistens

Konsekvensutredningen peker på behov for mer detaljert kartlegging av sårbare naturtyper,
sjøfugl og fiskeriinteresser. Vi mener at kunnskapsinnhenting må skje parallelt med
prosjektutvikling, slik at man sikrer fremdrift uten å gå på akkord med miljøhensyn. Erfaringer viser at sameksistens mellom havvind, havbruk og fiskeri er mulig med helhetlig områdeplanlegging og tydelige rammer. Det er viktig at myndighetene legger til rette for at ulike havnæringer kan utvikles side om side, og at arealbruk optimaliseres for å redusere konflikter.

6. Anbefalinger og avslutning

• Sørg for forutsigbarhet gjennom en tydelig plan for utlysninger og støttemodeller for
havvind i Nord-Norge, slik at aktører kan gjøre langsiktige investeringer og utvikle
nødvendig kompetanse i regionen.

• Vurder kraftbehovet i nord nøye og prioriter prosjekter som styrker forsyningssikkerheten
til næringsliv og samfunn.

• Legg til rette for at lokale leverandører og industri får delta i utbyggingen, slik at positive
ringvirkninger og sysselsetting forsterkes i regionen.

• Revurder reelt arealbehov i hvert område, slik at konsekvensanalysene blir mer treffsikre
og ikke unødvendig utelukker store deler av norskekysten for havvind.